Så høy som Himmelen er over denne jord – så stor er nå den som Gud gir oss når vi tror på Han som bærer vår dom: Redningsmannen – Jesus er veien som gjør at vi kan..

..Leve om vi dør! Vi trenger ikke streve slik vi gjør. Alt er tilgitt, alle våre feil tok Han på seg. Vi kan leve evig.

Se der Guds Lam som vil gi deg av sin fred, så la Ham slippe til, smak og kjenn at Han gir deg framtid og håp. Er synden stor, er nåden enda større. Tenk at vi kan..

..Leve om vi dør! Vi trenger ikke streve slik vi gjør. Alt er tilgitt, alle våre feil tok Han på seg. Vi kan leve evig.

En dag skal alt bli bra, Han kommer snart igjen. Da skal vi dra herfra til evig glede. Så død, hvor er din brodd? Vi frykter ikke. Død, hvor er din seier? Tenk at vi skal..

..Leve om vi dør! Vi trenger ikke streve slik vi gjør. Alt er tilgitt, alle våre feil tok Han på seg. Vi kan leve evig..”

Katta vil ikke at jeg skal skrive oppgave. Det holder jeg me han i :

Slik er det den 2. oktober på Kvamsgjerdet

Liten ferie hjemme…

Her er det snø på toppene og liv i heimen. Fint.

Har lyst til å legge seg ned sammen med disse fine…

… gleder seg over ha disse to i Oslo og kan mimre sammen om fine øyeblikk.

Min hverdag

Den smiler. Den ler.

Den utfordrer meg.

Små gleder. Små nederlag.

Overasskelser.

Jeg leser om Gud sine underfulle veier, som svinger seg gjennom bibelen fra perm til perm.

Dette fasinerer meg og gleder meg.

Bibelen er god. Guds ord er godt. Kanskje ikke alle de andre pensumbøkene er like gode?

Det er øyeblikk og episoder som du bare med smile av.

Alle gresshoppene rett før undergangen på vei til trikken som har slektstreff og planlegger vinterferien.

Alle små fuglene som flyr ved siden av meg på vei til skolen.

Mennesker som nesten stopper opp for en hvist en smiler til de.

God mat og prat i leiligheten.

Ungdommer som møtes for å høre Guds ord.

Oppdagelsen av nye venner som lyser opp dagen.

Så tenker jeg på dere der hjemme òg da.

Hva sjer`a?

Ja, det kan du si…

Dagene går fra meg her i Øvre Surnadal. Dager fylt med godt vær, familie og jobb.

Litt ensformig kan en vel si at min sommer er dette året, men siden jeg har hatt en

vinter som ikke har vært “lite” oppløftende er det vel helt greit med en litt kjedelig sommer.

Ferien min hadde jeg nå sist uke på GF i bergen. Fantastiske dager rundt Guds ord, gode venner

og godt åndelig fellesskap med unge og gamle.

I sommer jobber jeg på Bunnpris, helsetunet og litt for mamma og pappa. Veldig greit.

Har hatt mange gode øyeblikk på jobb. Øyeblikk som en bare smiler ved tanken av.

Det liker jeg.

Ellers så har nå mamma og pappa feri og er på tur sammen med ett vennepar nordover med hurtigruten. Så da

er det feri for oss hjemme også, på en måte…

Legger med noen bilder for å beskrive sommeren så langt.

Beste butikken

Helsetunet med alle de gode gamlingene!

Byen er bergen og laget er…Guds seierslag!

Luringene som vil være med på tur

Idag fikk Tott endelig damebesøk! To merre og et fål

kom idag for å være utover på

beite

Lykke!

Jeg har ferie.

Siste eksamen er blitt levert for denne våren.

Men det er regn. Nesten hver dag.

Idag er sola framme.

Et godt gjennsyn.

Leste på bloggen til elisabeth idag.

Jeg må føye meg på henne. Jeg SAVNER arfrika!

Savner både de innfødte og misjonærene som står i tjeneste der.

Det var tider.

Håper jeg får sjangsen til å reise ned dit igjen!

Disse var så stygge når de først kom. Tenkte, slike skal jeg ALDRI kjøpe meg.

Ryggen skriker etter hjelp.

Jeg hører ikke etter.

Idag skjedde et.

Disse ble kjøpt.

Nå håper jeg ryggen vil lage noen gode lyder fremover!

Jeg har alltid vært veldig flink til å se ut i luften. Se. Ikke på no spesielt.
Bare glo på det i rundt meg. Glede meg over det jeg ser.
Tenke. Filosofere.
Være helt stille. Ikke si et ord. Helt alene sammen med alle de andre.
Hvor ofte har vi slike stunder for oss selv?
Hvor ofte har vi slike stunder sammen med Gud?
Jeg vet med meg selv at de er ikke så alt for ofte.
Det er en grunn at Gud har tatt det med i bibelen, Jesus som trekker seg
bort i fra folkemengden for å snakke med sin far.
Grunnen er fordi Gud vet vi trenger tid til å komme hjem. Senke skuldrene.
Få oppmuntring. Påfyll. Trøst. Veiledning. Stø kurs.
Jeg makter ikke alt på egen hånd, men som det står i Fil. 4,13: Alt makter jeg i han som gjør meg sterk.

Det går ikke så fort med mine oppdateringer på denne bloggen.
Ingenting går så fort med meg lengre her hjemme.
Lysten er vel ikke så stor kan e si.
Det tar på å bo hjemme. Jeg er vel ikke den som passer å bo sammen med
mor og far så veldig lenge om gangen.
Mye skulle vært gjort. Lite har blitt gjort.
Jeg skulle bli flink til å lese eksamenspensum. Har nå snaaart lest 3 kap. Ut ifra
dette har jeg levert en eksamensoppg og en feltrapport.
Skulle ha begynt på min siste eksamensoppg for en uke siden.
Vært flinkere med å gå rundt omkring her hjemme, oppi skogen…
Skrevet brev, dikt, sang…
Hatt mer kontakt med dere der ute i omverdenen.
Lest i bibelen.
Lest bøker.
Reist hit og dit.

Men det blir ikke så mye annet enn jobbing med meg du..
Høres kanskje litt trist ut dette her. Det er litt trist.
Kjenner jeg gleder meg til å komme til Oslo. Ut.

Et spm jeg har tenkt på og som jeg vil oppfordre lesere av denne bloggen å tenke over. Hva betydde konfirmasjonen din for deg og de i rundt deg?